Å utarbeide en bra kode er krevende. Når kan man kalle sin kode for unik? Hva gjør koden til en «intelligent tekst» som kan patenteres?

Intelligent tekst, eller algoritmer, er et viktig stikkord når man snakker om å patentere sin «kode». Det er nemlig algoritmen, og ikke programmeringsspråket, det kommer an på når man skal patentere.

Algoritmen er den overordnede strukturen, eller skjelettet om du vil, til en programvare.

I dataverdenen er en algoritme som kjent en beskrivelse av hvilke beregningsoperasjoner som skal utføres av en beregningsenhet (typisk en CPU) for å løse en oppgave. Det er med andre ord en oppskrift for hva som skal gjøres for å løse en oppgave.

 

Fremgangsmåten er viktig

Det er algoritmen som definerer oppfinnelsen, og at denne er avhengig av hvilket programmeringsspråk som benyttes. Algoritmen kan dermed sidestilles med en fremgangsmåte for å utføre ulike trinn i en definert rekkefølge for å oppnå en ønsket teknisk effekt.

En algoritme visualiseres gjerne ved hjelp av et flytskjema. Her beskrives inngangsparametere (input), hvilke operasjoner som skal gjøres med inngangsparameterne samt utgangsparametere (output) som da er resultatet av utførte operasjoner.

Teknisk effekt tilveiebrakt av et datamaskinprogram, kan for eksempel være en algoritme som sørger for raskere tilgang til data i en minnebrikke eller en harddisk, bedrer styring av en robotarm, bedrer mottak og/eller dekoding av radiosignaler eller sørger for komprimering av ulike typer data for lyd, bilde og video med eller uten tap av kvalitet.

Dersom man skal skape en patenterbar programvare, kreves det at man setter seg ordentlig inn i nøyaktig hva som er patenterbart, og forstår forskjellene og nyansene – de er ofte mikroskopiske, og det er de vi i Onsagers leter etter med lys og lommelykt.

Det stilles nemlig samme krav til patentering av programvare som andre oppfinnelser av mer fysisk karakter. Det overordnede er at oppfinnelsen må være ny. Den må dermed ikke være publisert på noen som helst måte før søknadsdatoen for en patentsøknad.

Det er et par faktorer som må oppfylles for at noe skal være patenterbart: Løsningen må ikke være opplagt eller nærliggende for en fagperson på et tilsvarende område, hvilket vil si at oppfinnelsen må ha oppfinnelseshøyde. I tillegg må den ha teknisk effekt, som ofte er det springende punktet når det gjelder programvare.

 

Hva med åndsverkloven?

Reglene er enklere når det gjelder åndsverk. Et åndsverk er et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk menneskeskapt verk, og som eksempler kan en komposisjon eller en roman trekkes frem. Åndsverkloven beskytter mot direkte kopi av et verk og er dermed ikke like sterk og fleksibel som et patent som gir en beskyttelse av en teknisk løsning.

Når det gjelder patent får en enerett på en teknisk løsning mot at løsningen offentliggjøres for andre som kan bruke kunnskapen til å videreutvikle eller forbedre teknologien. Dette forutsetter et en ny løsning skiller seg vesentlig fra løsningen som er patentert. Slik går den teknologiske utviklingen raskt fremover. Med patentrettigheter har man en markedsfordel ved at man kan sperre for andre aktører med en tilsvarende løsning. Man kan eventuelt lisensiere ut rettigheter til andre.

 

Patentering gir markedsfortrinn

Patentering av teknologi er fordelaktig og gir markedsfortrinn. Når det gjelder patentering av «intelligent tekst», som definerer en algoritme for en programvare, er det ikke alltid like opplagt at patentbeskyttelse er veien å gå. Det vil være helt avhengig av hvilket produkt og marked det er snakk om. Noen ganger kan det være av større betydning å komme raskt ut på markedet og stadig videreutvikle og forbedre et produkt. Dette vil typisk være tilfellet for ulike App-er som ikke nødvendigvis har en teknisk effekt.

Det er uansett av betydning å utarbeide en strategi rundt mulig beskyttelse av et programvareprodukt. En skal heller ikke glemme at det ofte er investorer inne i bildet som ønsker å sikre sine investeringer med maksimal beskyttelse.

Les mer om patent